Pus

Vår gjeng har blitt veldig opptatt av katter. Nå er det på tide å kåre den beste kattepusen!
Her er kadidatene:

Martin: Nå også kjent som "Pus". Dette bildet sier mer enn tusen ord. Bildet er tatt under årets vandretur.


Grrrr...

Lasse: Her som "Kattekongen". Legg merke til øynene, dette er et ekte katteblikk. Bildet er fra nyttårsturen til Bortelid. Kattekongen viser seg bare ved spesielle anledninger, og at det i det hele tatt finnes et bilde av det er utrolig!

Øyvind: Her ser du Øyvinds berømte tigerblikk (kattefamilien). Dette er et meget avansert blikk som krever mange års trening for å mestre. Her ser du Øyvind i en av hans yndlingsaktiviteter nemlig dans. Hans tolkning av "You raise me up" var et av høydepunktete på Skogtun.

Vilde: Selv jeg har prøvd meg på "katte-looken", men med eh... vel mindre vellykket resultat. Dette bildet er fra styreturen til Homborsund tidligere i høst.

Hjalmar: Selv en ekte katt har vanskeligheter med å måle seg med disse sterke kandidatene.

Espen: Ikke så lett å tolke dette bildet, er det muligens en pus han prøver på? Fra vandreturen, fotograf er Øyvind. Vi kan avsløre at det i koppen skjuler seg kyllingsuppe, og vi vet alle at katter er glad i kylling.

VANDRETUR!!

Det er nå tredje året på rad jeg helt frivillig legger ut på en tredagers fjelltur i ferien! Denne gang hadde jeg lurt med meg Audun, Espen, Hilde, Lasse, Martin og Øyvind (tok navnene i alfabetisk rekkefølge så ingen skulle bli lei seg!), eller var det kanskje de som hadde lurt meg med?

Turen startet som den måtte: Audun var for sein! Dette er ingen overraskelse for dem som kjenner Audun. Heldigvis er vi gode til å mase, og vips var vi på vei mot Berdalsbru. På veien stoppet vi på Evje for innkjøp av diverse saker vi hadde glemt, før turen utviklet seg til en heftig biljakt. Hvem skulle trodd det fantes så mange krefter i Martins gamle og meget sinte bil?

Da selve vandringen endelig satte i gang tok det ca. tre minutter før en natulig tetgruppe hadde stukket fra de andre. Øyvind, Hilde og meg selv måtte vente 10-15 min ved elva (man kan nemlig ikke vente hvor som helst!) før de andre endelig tok oss igjen. På turen plukket vi alle viktige klatrepoeng, men etappeseieren gikk til Terkel og familien fra Grimstad, som allerede var på plass da vi kom.

Selv om "Grimstad-gjengen", som de selv kalte seg, kom først hadde de ikke varmet opp mer enn sin egen hytte, og ikke hadde de laget mat til oss. Noe snodig synes vi, men heldigvis var superkokkene Hilde og Vilde med på tur. På null komma niks sto deilig lapskaus på bordet! Tradisjonen tro ble det spilt om oppvasken, og Lasse og Audun tapte (men tørket du egentlig opp, Audun?). De slapp uansett å vaske opp alt bestikket da "Spikke-stipp" (Audun, Lasse og Martin) spikket sitt eget.

Neste dag våknet vi til strålende sol. Turen til Tjørnbråtbu ble bokstavelig talt en lek, byleken holdt nemlig på i et par timer (bortsett fra da det var Martin sin tur, da var det full stopp!) Vi prøvde oss også på noen pannekaker, men det gikk ikke uventet i dass, da vi brukte vaffelrøre i stedet for pannekakerøre (selvfølgelig Auduns ide!). Omsider kom vi frem, og igjen disket jentene opp med middag, på menyen sto deilig pasta! Denne gang var det Martins tur til å tape oppvasken.
Før natten falt på og syv trette fjellvandrere falt til ro rakk vi å spille kort med Terkel, broren og Tord fra Stord (som ikke er fra Stord i det hele tatt, men fra Fevik) og re opp til alle sammen i stua. Guttene på gulvet og jentene i køyeseng.

Tredje og siste dag fikk vi alle en dramatisk oppvåkning da Terken hadde mistet både bukser og karameller. Men da det hele var over var alle glade, for også denne dagen var det nydelig vær! De glade vandrerne kom seg sakte men sikkert opp og av gårde, og historien til Lasse om elgen Bjørn fikk endelig en spennende avsluttning. Et suppestopp ble det også, og med et stort utvalg av supper fikk alle noe som falt i smak (noen hadde vært veldig flinke til å handle). Også denne gang så man bare støvskyen etter tetgruppen Vilde, Øyvind og Hilde. Lite ante de da at de skulle komme fram hele TO TIMER før Martin, Espen, Audun og Lasse, som av en eller annen merkelig grunn fant ut at stien var teit, og elva heller burde vise vei. Heldigvis hadde vi allerede bedt oss selv på vafler hos Nicolai Stray på hytta, eneste problemet var at guttene hadde vaffelrøra... Men Nicolai var veldig snill, selv om vi ikke hadde med oss mat (han hadde jo fått rosiner allerede), og gjorde ventingen mye mindre kjedelig.

Omsider var alle samlet og vi var alle enige om at det hadde vært en fantastisk tur, selv uten steilende elger!!

TAKK FOR TUREN, KLAR FOR EN NY NESTE ÅR??

Sommerens siste sprell...

Da var det vel på tide med en liten oppdatering. Siden jeg, som så mange ganger før, egentlig ikke har så mye å skrive om blir dette en bildepost fra våre aller siste sommersprell.

En liten nyhet får vi likevel presset inn: midt i internettjungelen fant min kjære søster Ingvil en god gammel klassiker, nemlig Super Mario! Den ordentlige gamle fra Nintendo! Et spill jeg egentlig trodde hørte historien til... Anbefales på det sterkeste, terning kast 5,5.




Før august endte rakk vi to små hytteturer. Den første gikk mot Høvåg, til vår venn Kristoffer.

Her fant Vidar en ny venn, mens Espen og Anders
tok sommerens siste bad?

Den andre lille hytteturen gikk til Vegards hytte. Her ble det grilling og volleyball. Vi fikk også en meget god leksjon i juksing, da Lasse lurte Eirin trill rundt i Gris.

En tur til Dyreparken rakk vi også mens temperaturen enda var behagelig. Her var det Anders som fant nye venner. Tapir er Anders nye yndlingsdyr!

Karoline til høyre (tror jeg)...

I Tømmerrennekø

Til slutt får vi plass til et nydelig bilde fra den store styreturen til Homborsund!

GOD HELG!!

Ingenting, bare en oppdatering...

Man har nå klart å fange Bin Ladens familie i Danmark. Det er hans mor Marme Laden, hans to brødre Sjoko og Remu Laden, samt søsteren Pina co Laden. Det er bare et tidsspørsmål før hans glemske fetter Hvor Var Det Jeg Laden og hans bror Tusse Laden også er tattOg forresten: takk Ingvil, jeg er helt enig;)

Hei lålilålilålilålålilålå hei lålilålilålilålålilålå..

Det var med høye forventninger jeg satte meg ved middagsbordet i dag. I dag var nemlig første gang det ble servert joikakaker i vårt hus. Jo, det er sant, jeg har aldri smakt joikakaker før. Men i dag var dagen! Dessverre ble ikke opplevelsen like bra som forventningene. Det var ikke spesielt godt, rett og slett skuffende...

Men fortvil ikke, dette er ikke en post skrevet for å tråkke på samer og samiske ting- jeg driver ikke med slikt. Det var bare en ytring om at akkurat der har de bommet "litt"...
For å rette opp den noe negative følelsen mot ordet joik (ingen klarer å ødelegge ordet kake!), bestemte jeg meg for å lage min egen joik. Dette er slett ikke så vanskelig som man skulle tro, ikke hvis du bruker en joikemaskin! Dette er noe alle burde prøve, jeg ble glad igjen på null komma niks!!

Jeg fant også en test, som testet noe så viktig som : "Hvor mye vet du om samer?"

Enjoy!!

En bekymringsmelding

Espen, vi (Hilde og Vilde) er bekymret! Som dine venner vil vi uttrykke våre redsler og bekymringer.

For i dag fikk vi våre bange anelser bekreftet. Espen, det er meget sannsynlig at du har: ALZHEIMERS! Etter en kjapp tur hos Lommelegen.no ble vi overbevist. Her er vår begrunnelse:

1) Dårlig hukommelse

Når hukommelsen svikter, går det først og fremst ut over den informasjonen som er lært nylig. Dette er ingen ny situasjon i din hverdag. Vi har ikke tall på alle de ganger du har tatt på deg en oppgave i styresammenheng, for så å glemme den. Dette er et alvorlig problem.

2) Problemer med vanlige oppgaver

Plutselig har det blitt vanskelig å gjennomføre vanlige og dagligdagse oppgaver, som å lage mat eller holde på med en hobby som er velkjent. Her har vi flere eksempler, f.eks. hva skjedde med dansingen? Og hvor har du gjemt fotballskoene?? Det er tydelig at disse vanlige hobbyene ble for vanskelige for deg...

3) Språkproblemer

Det blir vanskelig å finne riktig ord. Da blir tannbørsten for eksempel oversatt til "den tingen i munnen". Hva du kaller tannbørsten din vet vi ikke, men vi har jo observert at du til tider har problemer med å stokke ordene rett. "Da kan alle folde øynene og lukke hendene".

4) Desorientering

Det blir vanskelig å forholde seg til tid og sted. Man går seg vill i sitt eget nabolag eller glemmer hvor man er og hvordan man kom dit. Dette skjer ALLTID!! Du skylder oss is, Espen! Har du noen gang kommet på tiden?

5) Tingene forsvinner

Ting blir borte. Og så dukker strykejernet opp i fryseboksen og tøffelen i kjøkkenskapet. HVOR BLE SVEISEN AV?? Har du sjekket fryseboksen? Hvem andre enn deg klarer å miste en sveis? Alt arbeidet for ingenting...

(Martin dette burde du også se nærmere på: "Jeg tror jeg har mistet scooteren min... Jeg aner ikke hvor den er!")

6) Tap av initiativ

Mye søvn og mange timer foran TV kan være et tegn på økende passivitet, som kan ha sammenheng med demens. Bilder sier mer enn tusen ord...

Vi lover nøye oppfølging, og ber alle ha disse symptomer i minne når en omgås Espen.

PS. Anders, visste du at det er en sykdom som kalles rastløse ben?? Er dette forklaringen?

Ut på tur aldri sur!

Siden regnskyene enda synes det er gøy å henge over Sørlandet er sommeren både blitt kortere og kaldere enn forventet... Bading har det blitt sørgelig lite av i år, selv til å være meg! Jeg bader skjeldent hvis ikke temperaturen sniker seg over 20 grader, og det har ikke skjedd for ofte i år...

Men nå gjør vi oss heller klare til høstens vandretur! Ekstra glad ble jeg derfor da jeg ryddet i skapet og fant: Stormbergs "50 glade turtips".

Noen av dere husker den kanskje fra vår lille søndagstur i mai? Dette er den ultimate turbok! Her står alt fra hvordan bli "vårens lokalkjendis" og "hvordan lage sin egen saueflokk", til hvordan du kan "se med ørene." Mitt favorittips er fortsatt tips nummer 31:

"Av og til blir det veldig varmt når man er ute på høsten. Da er det en god opplevelse å komme på at en jo bare kan ta av seg lua, og putte den i lomma..." Fantastisk!

Hvis vi i tillegg får tak i en bok av typen "Smaragd hjertet", må turen bli en suksess!! Deilig å ha noe å se frem til, selv om sommeren snart er over. Slenger inn noen bilder fra fjorårets vandretur. Enjoy!

Endelig sommerferie!!

Da var siste dagen på Pølsemakeren over, og sommerferien kan begynne (bare synd den er nesten over...)!! De siste dagene har det vært absolutt ingenting å gjøre i verdens minste by. Jeg har egentlig hatt det meget bra i Kardemomme by, men jeg tviler på at jeg kommer til å savne verken pølselukt eller trikkesang.

Da jeg kom hjem fra Leira hadde plutselig Jortveit/Lauvland-klanen fått et nytt medlem. Ta det med ro, det har ikke kommet en til av oss, vi har bare skaffa oss en katt. Den kommer fra Homborsund, og heter Hjalmar. Bare så du vet det, Øyvind, er den blitt både tøffere og galere. Store deler av dagen går med til å jakte på egen hale, et pussig syn. Et meget besynderlig dyr vi har klart å skaffe oss (men vi kunne kanskje ikke vente annet, med tanke på hvor den kom fra??).

Det må jo nevnes at Bodø/Glimt banket Ham-Kam kraftig i dag! 6-1 sier vel sitt. He he...

Pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg??

Det er juli, og sommeren er endelig i gang, selv om værgudene tydeligvis mener noe annet!


For tiden tilbringes dagene i et lite rosa hus i midten av Kardemomme by. Dette huset kan du finne ved å følge en sterk pølselukt. Om du mangler transport har vi en liten rød trikk som går i rute hvert kvarter, og her er plass til mange fler. Det anbefales ikke å ta denne trikken alt for mange ganger, for de synger samme sang hver eneste tur,og man blir meget, meget lei av denne sangen. På torvet i denne lille byen opptrer innbyggerne ca. hver halv time. Etter et par dager kan man alle replikkene, for (overraskende nok) er replikkene de samme hver eneste dag hele sommeren. Inn gjennom vinduet i det nevnte rosa huset, med den sterke pølselukten, stikker det fra tid til annen et hode som sier "pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg?", og ler. De som jobber inni huset ler med, selv om de egentlig er veldig lei av akkurat den setningen.

Men selv om pølsemakerne er lei av trikkeviser og pølselukt er Kardemomme by en meget koselig by, med meget koselige folk. Og for å gjøre dagene litt spennende dukker det opp en kjendis i ny og ne.




Håper dere andre har det like gøy på jobb som jeg.
God sommer!!

FERIE!

Endelig ferie! Nå venter sol, bading, isspising (Espen du skylder meg en is, og det gjelder så sannelig deg også, Martin), leir, jordærspising, soving, jobbing og ikke minst reising! Nei nei ikke sørover som alle andre, nei orginale (og samer) som vi er vender vi snuten nordover!!

Været fram til klokken 15.00 i dag i Bø var som følger: 9.2°C Skyet. Laber bris fra nord. Badetemperaturen tørr jeg ikke tenke på...

Men vi må jo ikke glemme den deilige midnattsola og den herlige fiske- og/eller kulukta... Det blir uansett gøy å se igjen den plassen der jeg tross alt tilbragte 9 år. Så snakkes vi om en uke cirka!

God sommer alle sammen!!

Eksamensnerver?? Nei takk...

I skrivende stund er det ca. 12 timer til jeg får vite hva som vil fylle de neste dagene og marerittene. Kl. 10.00 får vi, som ikke tok den enkle utvei og kom opp i skriftlig, men velger å ta en utfordring, melding om muntlig... Naturlig nok er mange nervøse for dette, men her har jeg en fordel i forhold til andre stakkarer. Om jeg detter på tryne og stryker, og da selvfølgelig velger å droppe ut av skolen, vet jeg at en lovende frisørkarriere glimter i dett fjerne. Noen som tviler på dette soleklare tallent?? Ta en titt på toppen av Espen (bruk en stol om du ikke rekker opp)! Det er nok ikke lenge til bilder av det vellykkede klippen blir lagt ut på Jacobsens blogg, vi får nøye oss med Espens egne bilder så lenge.

Benytter anledningen til å informere/advare alle som ferdes i, ved og et stykke fra trafikken (ja dette gjelder også deg som ferdes i grøfta):

Jeg er herved blitt en lapp med lapp! Med andre ord slippes jeg nå fritt ut i trafikken, og grøftene er ikke trygge lenger...

Fysisk aktivitet er livsfarlig!

I dag kan VG melde at idrett kan gi Parkinsons! Jada, fysiske idretter som fotball og boksing kan øke risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom. Da jeg tenkte meg litt om skjønte jeg at dette må være sant. Etter hvert som jeg leste om symptomene dukket både det ene og det andre navnet opp. Det er som jeg alltid har ment, fysisk aktivitet er livsfarlig!!



For de som ble litt redde nå skal jeg gi dere de vanligste symptomene:




-Ukontrollert skjelving

Oi Kjetil, dette lover ikke godt etter din lille kaffefadese... Tror vi må holde øye med deg framover! For de som ikke var der kan vitner informere om at Kjetil sist torsdag presterte å kaste kaffe over både seg selv og andre. Bare flaks gjorde at de alle slapp unna uten varige men...




-Langsomme bevegelser og startvansker.
Nå skjønner vi hvorfor du alltid sier "ikke stress! Er du sur??". Og startvansker er vel ikke fremmedord for deg, Espen?? "Fra nå av skal jeg alltid komme på tiden!" Akkurat som...



-Personer med Parkinson kan få problemer med gangen og med å holde balansen. Mange går litt foroverbøyd og med korte, subbende skritt.
Dette lover ikke godt for deg Lasse, som på vandreturen ikke klarte å gå over en liten elv uten å plumpe så det sang! Av de syv som gikk på tur var Lasse den eneste som klarte dette kunststykke... Som du ser på bilde måtte han ty til en stokk etter hvert.



-Muskelstivhet. Dette sees som et stivt ansiktsuttrykk og en monoton stemme.
Bilder sier mer enn tusen ord... Men det skal sies at Vegards sangstemme er alt annet av monoton....







-Først og fremst er det bevegelsesevnen som rammes, men personer med Parkinson kan også få treg mage og i noen få tilfeller hukommelsesproblemer.
Dette symptomet er jeg litt usikker på ettersom dette er beskrivelsen av de fleste guttene i gjengen... men nå har de fleste av guttene spilt fotball da...