Hvor mye er et øyeblikks glede verdt?? For eksempel gleden du får ved å hive en snøball i nakken på noen eller skyve en skive med nugatti i ansiktet på noen. For de eh... mindre sterke av oss er dette ting som burde tenkes over før man gjør slike ting. For når man ligge med ansiktet i snøen, eller sitter stipset til en stol med baconost i håret, er det litt sent å angre... I mitt tilfelle er ikke hodet og munnen og armene så gode til å samarbeide, og armene eller munnen sette ofte i gang før hodet er helt ferdig med å tenke. Med tanke på det er det jo litt urettferdig at hodet (nakken) alltid skal få straffen! Neste gang er det armene som burde døypes, ikke nakken eller ryggen!

Gutten og genseren

Det var en gang en gutt. Denne gutten hadde en lyseblå genser. Gutten var veldig glad i denne genseren. Han var så glad i den at han fikk mamman sin til å sy hullet han hadde fått under armen. Når han gikk med denne genseren følte han seg som den tøffeste i hele verden. Du tror kanskje dette er begynnelsen på en solskinnshistorie? Neida, ingen historier er bare solskinn. Gutten hadde nemlig ett problem når det gjaldt genseren; den var så vanskelig å ta av! Hver kveld han skulle ta av seg genseren strevde han i flere minutter med å få hodet ut. Likevel var dette yndligsgenseren til gutten.

Nå hadde det seg slik at gutten skulle på tur. Han skulle til Skogtun! Glad og fornøyd, og med yndlingsgenseren på, satte han seg på bussen. Turen oppover startet fint. Han satt bak to meget hyggelige jenter. Men så begynte det å bli varmt på bussen. Gutten tok av seg jakka. Da det fortsatt var ganske varmt bestemte gutten seg for å ta av seg genseren også. Det gutten hadde glemt var at det ikke var helt lett å få av denne genseren, og vips så satt hodet fast. En vill kamp med genseren fulgte, og jentene lo, før han endelig fikk hodet ut. Gutten var sliten, men fri.
Gutten i denne historien har valgt å være anonym...