Sommartider!

Sommeren er for alvor i gang (bare spør mora til Hilde, ho har allerede snudd kalenderen), og jeg nyter det! Selv om jeg ikke hadde tenkt å jobbe denne sommeren bestemte jeg meg for å selge jordbær i 5 dager. Dette var litt for å tjene penger, litt for å hjelpe Vegard, men mest fordi dette er nok det nærmeste jeg kommer min barndomsdrøm om å bli jordbærplukker.

Dagen i går var helt fantastik med stor sol og ikke en sky i sikte! Dagen ble tilbragt i Homborsund, med båttur og grilling. Dette var en dag som bare ikke kunne bli ødelagt på tross av at grillen var treig, vannet var iskaldt (også kalt "forfriskende") og at Vegard tydeligvis hadde stått opp på feil fot. Vegard fant nemlig ut at i tillegg til å være negativ var det også gøy å kaste sneglehus på oss andre. I tillegg må det nevnes at: Øyvind liker bananer, det ikke er noen problem å spille "Alias" på sjøen, chicken on stick ikke ble glemt og at bønner er unødvendig i salat!

Toppen av serien!!

Jeg trives i toppen av serien! Jada, Gimletrolls damelag seiler gjennom serien i år, og står nå med 4 seiere og en uavgjort! Å nei, ska hun begynne å mase om det der igjen, tenker du kanskje. Ja det skal jeg! Man må huske det at for meg er dette en helt ny opplevelse. La oss ta ett lite tilbakeblikk:

Året er 2004, i serien J16 7'er avd. 2 er det spenning! Gimletroll 2 7'er har akkurat gjort sin beste kamp så langt i sesongen (og som det skal vise seg; beste kamp hele sesongen). Gimletroll har nemlig slitt "litt" denne sesongen. Det er deres første sesong, og de har akkurat flyttet treningen fra lekeplassen i Maudsvei til grusbanen ved Trollstua. Selv om laget har to veldig engasjerte trenere har de vært litt uheldige så langt. Denne kampen derimot har de virkelig dratt fram vinnerviljen (også kalt ikke-tapeviljen). Kampen er mot Kvinesdal hjemme, og kampen ender slik: Gimletroll- Kvinesdal 0-2. Gimletroll er ekstatiske, det minste tapet så langt!

Hvordan endte denne første sesongen? Kamper: 10, tap: 10, mål sluppet inn: 101, mål scort: 3 (selvmål: 4).

Derfor sier jeg igjen: Jeg trives i toppen av serien!

Fem jenter, fem røde bukser, tre og et halvt strykebrett og alt for mye, men utrolig god mat! Russebuksene er ferdige og klare til bruk!

Eirins strykebrett streiket plutselig, men strykingen fortsatte!

Endelig var våren her, trodde vi. Endelig var snøen borte, og det begynte å bli varmt i været... Så kom påska, og da bestemte snøen seg for at det var litt for tidlig med vår alikevel! På et par dager var alt som minnet om vår begravd under den dumme snøen!! Fella!

På tur på Odderøya i vårvær. Sommer i sikte!

Og før vi visste ordet av det var hele Kristiansand fylt med snø...

Å først friste oss med vår for så å dekke hele byen med snø synes jeg var en svært dårlig spøk. Hvis det kommer mer snø nå skal jeg vurdere sterkt å bidra til den globale oppvarmingen med vilje!

The greatest man in history had no servants,

yet they called him master.

Had no degree,

yet they called him teacher.

Had no medicines,

yet they called him healer.

He had no army,

yet kings feared him.

He won no military battles,

yet he conquered the world.

He commited no crime,

yet they crucified him.

He was buried in a tomb,

yet he lives today.

GOD PÅSKE!

Credotur, aldri sur!

Da var vi hjemme igjen etter en fantastisk uke på Hovden! En dag i bakken, resten på skitur, mange bra folk og mye sukker, det måtte jo bare bli en bra tur! Det skjedde mye rart, noe vi helst vil glemme (Martin drikker tånegler) og andre ting vi ikke glemmer (Joachim skriver navn på all maten, innkludert bananene).

Jonas ble (som seg hør og bør) slått ned i støvlene av Hilde og Vilde i Ticket! Jeg fikk også gleden av å slå Hilde, en god Ticket-tur med andre ord. Litt Tango-spilling ble det også, men ingen forklaringer var så gode som den Lasse gav rett før turen: "Noe som rimer på Klara pluss noe du kan ha på pizza! " Hva prøvde Lasse å forklare? Klorofyll...

Skiturene varierte litt på lengde (fra en drøy mil til en drøy 500 meter), men det var bra turer alle sammen. Lasse og Hilde prøvde å grave seg til New Zealand, men måtte dessverre gi seg halvveis. Øyvind var super til å bygge sitteplasser og Jonas prøvde å velte trær. Audun og meg prøvde oss på ekstremsport ved å la meg ligge under hoppet Audun hoppet på (vi valgte å ikke øke risikograden ved å la meg hoppe...). Når vi er inne på ekstremsport må det nevnes at Vidar danset stort sett hele turen, og har nå blitt hele credorussens danseengel.

På hytte 7 (som var guttene på Gimlekollen) ble det spist ufattelige mengder pizza. Ryktene sier at det på 5 dager ble spist over 50 pizzaer. Dette kom i tillegg til middagen vi ble servert på Fjellstoga!! Jeg synes synd på deres mødre og framtidige koner som må mate dere.

Takk for turen!

Visste dere forresten at det under "Kuli"-kartongen står "Hvorfor titter du her"? He he he

Hvor mye er et øyeblikks glede verdt?? For eksempel gleden du får ved å hive en snøball i nakken på noen eller skyve en skive med nugatti i ansiktet på noen. For de eh... mindre sterke av oss er dette ting som burde tenkes over før man gjør slike ting. For når man ligge med ansiktet i snøen, eller sitter stipset til en stol med baconost i håret, er det litt sent å angre... I mitt tilfelle er ikke hodet og munnen og armene så gode til å samarbeide, og armene eller munnen sette ofte i gang før hodet er helt ferdig med å tenke. Med tanke på det er det jo litt urettferdig at hodet (nakken) alltid skal få straffen! Neste gang er det armene som burde døypes, ikke nakken eller ryggen!

Gutten og genseren

Det var en gang en gutt. Denne gutten hadde en lyseblå genser. Gutten var veldig glad i denne genseren. Han var så glad i den at han fikk mamman sin til å sy hullet han hadde fått under armen. Når han gikk med denne genseren følte han seg som den tøffeste i hele verden. Du tror kanskje dette er begynnelsen på en solskinnshistorie? Neida, ingen historier er bare solskinn. Gutten hadde nemlig ett problem når det gjaldt genseren; den var så vanskelig å ta av! Hver kveld han skulle ta av seg genseren strevde han i flere minutter med å få hodet ut. Likevel var dette yndligsgenseren til gutten.

Nå hadde det seg slik at gutten skulle på tur. Han skulle til Skogtun! Glad og fornøyd, og med yndlingsgenseren på, satte han seg på bussen. Turen oppover startet fint. Han satt bak to meget hyggelige jenter. Men så begynte det å bli varmt på bussen. Gutten tok av seg jakka. Da det fortsatt var ganske varmt bestemte gutten seg for å ta av seg genseren også. Det gutten hadde glemt var at det ikke var helt lett å få av denne genseren, og vips så satt hodet fast. En vill kamp med genseren fulgte, og jentene lo, før han endelig fikk hodet ut. Gutten var sliten, men fri.
Gutten i denne historien har valgt å være anonym...