Turen startet som den måtte: Audun var for sein! Dette er ingen overraskelse for dem som kjenner Audun. Heldigvis er vi gode til å mase, og vips var vi på vei mot Berdalsbru. På veien stoppet vi på Evje for innkjøp av diverse saker vi hadde glemt, før turen utviklet seg til en heftig biljakt. Hvem skulle trodd det fantes så mange krefter i Martins gamle og meget sinte bil?
Da selve vandringen endelig satte i gang tok det ca. tre minutter før en natulig tetgruppe hadde stukket fra de andre. Øyvind, Hilde og meg selv måtte vente 10-15 min ved elva (man kan nemlig ikke vente hvor som helst!) før de andre endelig tok oss igjen. På turen plukket vi alle viktige klatrepoeng, men etappeseieren gikk til Terkel og familien fra Grimstad, som allerede var på plass da vi kom.
Selv om "Grimstad-gjengen", som de selv kalte seg, kom først hadde de ikke varmet opp mer enn sin egen hytte, og ikke hadde de laget mat til oss. Noe snodig synes vi, men heldigvis var superkokkene Hilde og Vilde med på tur. På null komma niks sto deilig lapskaus på bordet! Tradisjonen tro ble det spilt om oppvasken, og Lasse og Audun tapte (men tørket du egentlig opp, Audun?). De slapp uansett å vaske opp alt bestikket da "Spikke-stipp" (Audun, Lasse og Martin) spikket sitt eget.
Neste da
g våknet vi til strålende sol. Turen til Tjørnbråtbu ble bokstavelig talt en lek, byleken holdt nemlig på i et par timer (bortsett fra da det var Martin sin tur, da var det full stopp!) Vi prøvde oss også på noen pannekaker, men det gikk ikke uventet i dass, da vi brukte vaffelrøre i stedet for pannekakerøre (selvfølgelig Auduns ide!). Omsider kom vi frem, og igjen disket jentene opp med middag, på menyen sto deilig pasta! Denne gang var det Martins tur til å tape oppvasken.
Før natten falt på og syv trette fjellvandrere falt til ro rakk vi å spille kort med Terkel, broren og Tord fra Stord (som ikke er fra Stord i det hele tatt, men fra Fevik) og re opp til alle sammen i stua. Guttene på gulvet og jentene i køyeseng.
Tredje og siste dag fikk vi alle en dramatisk oppvåkning da Terken hadde mistet både bukser og karameller. Men da det hele var over var alle glade, for også denne dagen var det nydelig vær! De glade vandrerne kom seg sakte men sikkert opp og av gårde, og historien til Lasse om elgen Bjørn fikk endelig en spennende avsluttning. Et suppestopp ble det også, og med et stort utvalg av supper fikk alle noe som f
alt i smak (noen hadde vært veldig flinke til å handle). Også denne gang så man bare støvskyen etter tetgruppen Vilde, Øyvind og Hilde. Lite ante de da at de skulle komme fram hele TO TIMER før Martin, Espen, Audun og Lasse, som av en eller annen merkelig grunn fant ut at stien var teit, og elva heller burde vise vei. Heldigvis hadde vi allerede bedt oss selv på vafler hos Nicolai Stray på hytta, eneste problemet var at gut
tene hadde vaffelrøra... Men Nicolai var veldig snill, selv om vi ikke hadde med oss mat (han hadde jo fått rosiner allerede), og gjorde ventingen mye mindre kjedelig.
Omsider var alle samlet og vi var alle enige om at det hadde vært en fantastisk tur, selv uten steilende elger!!
Martin: Nå også kjent som "Pus". Dette bildet sier mer enn tusen ord. Bildet er tatt under årets vandretur.
Øyvind: Her ser du Øyvinds berømte tigerblikk (kattefamilien). Dette er et meget avansert blikk som krever mange års trening for å mestre. Her ser du Øyvind i en av hans yndlingsaktiviteter nemlig dans. Hans tolkning av "You raise me up" var et av høydepunktete på Skogtun.
