Endelig var våren her, trodde vi. Endelig var snøen borte, og det begynte å bli varmt i været... Så kom påska, og da bestemte snøen seg for at det var litt for tidlig med vår alikevel! På et par dager var alt som minnet om vår begravd under den dumme snøen!! Fella!

På tur på Odderøya i vårvær. Sommer i sikte!

Og før vi visste ordet av det var hele Kristiansand fylt med snø...

Å først friste oss med vår for så å dekke hele byen med snø synes jeg var en svært dårlig spøk. Hvis det kommer mer snø nå skal jeg vurdere sterkt å bidra til den globale oppvarmingen med vilje!

The greatest man in history had no servants,

yet they called him master.

Had no degree,

yet they called him teacher.

Had no medicines,

yet they called him healer.

He had no army,

yet kings feared him.

He won no military battles,

yet he conquered the world.

He commited no crime,

yet they crucified him.

He was buried in a tomb,

yet he lives today.

GOD PÅSKE!

Credotur, aldri sur!

Da var vi hjemme igjen etter en fantastisk uke på Hovden! En dag i bakken, resten på skitur, mange bra folk og mye sukker, det måtte jo bare bli en bra tur! Det skjedde mye rart, noe vi helst vil glemme (Martin drikker tånegler) og andre ting vi ikke glemmer (Joachim skriver navn på all maten, innkludert bananene).

Jonas ble (som seg hør og bør) slått ned i støvlene av Hilde og Vilde i Ticket! Jeg fikk også gleden av å slå Hilde, en god Ticket-tur med andre ord. Litt Tango-spilling ble det også, men ingen forklaringer var så gode som den Lasse gav rett før turen: "Noe som rimer på Klara pluss noe du kan ha på pizza! " Hva prøvde Lasse å forklare? Klorofyll...

Skiturene varierte litt på lengde (fra en drøy mil til en drøy 500 meter), men det var bra turer alle sammen. Lasse og Hilde prøvde å grave seg til New Zealand, men måtte dessverre gi seg halvveis. Øyvind var super til å bygge sitteplasser og Jonas prøvde å velte trær. Audun og meg prøvde oss på ekstremsport ved å la meg ligge under hoppet Audun hoppet på (vi valgte å ikke øke risikograden ved å la meg hoppe...). Når vi er inne på ekstremsport må det nevnes at Vidar danset stort sett hele turen, og har nå blitt hele credorussens danseengel.

På hytte 7 (som var guttene på Gimlekollen) ble det spist ufattelige mengder pizza. Ryktene sier at det på 5 dager ble spist over 50 pizzaer. Dette kom i tillegg til middagen vi ble servert på Fjellstoga!! Jeg synes synd på deres mødre og framtidige koner som må mate dere.

Takk for turen!

Visste dere forresten at det under "Kuli"-kartongen står "Hvorfor titter du her"? He he he

Hvor mye er et øyeblikks glede verdt?? For eksempel gleden du får ved å hive en snøball i nakken på noen eller skyve en skive med nugatti i ansiktet på noen. For de eh... mindre sterke av oss er dette ting som burde tenkes over før man gjør slike ting. For når man ligge med ansiktet i snøen, eller sitter stipset til en stol med baconost i håret, er det litt sent å angre... I mitt tilfelle er ikke hodet og munnen og armene så gode til å samarbeide, og armene eller munnen sette ofte i gang før hodet er helt ferdig med å tenke. Med tanke på det er det jo litt urettferdig at hodet (nakken) alltid skal få straffen! Neste gang er det armene som burde døypes, ikke nakken eller ryggen!

Gutten og genseren

Det var en gang en gutt. Denne gutten hadde en lyseblå genser. Gutten var veldig glad i denne genseren. Han var så glad i den at han fikk mamman sin til å sy hullet han hadde fått under armen. Når han gikk med denne genseren følte han seg som den tøffeste i hele verden. Du tror kanskje dette er begynnelsen på en solskinnshistorie? Neida, ingen historier er bare solskinn. Gutten hadde nemlig ett problem når det gjaldt genseren; den var så vanskelig å ta av! Hver kveld han skulle ta av seg genseren strevde han i flere minutter med å få hodet ut. Likevel var dette yndligsgenseren til gutten.

Nå hadde det seg slik at gutten skulle på tur. Han skulle til Skogtun! Glad og fornøyd, og med yndlingsgenseren på, satte han seg på bussen. Turen oppover startet fint. Han satt bak to meget hyggelige jenter. Men så begynte det å bli varmt på bussen. Gutten tok av seg jakka. Da det fortsatt var ganske varmt bestemte gutten seg for å ta av seg genseren også. Det gutten hadde glemt var at det ikke var helt lett å få av denne genseren, og vips så satt hodet fast. En vill kamp med genseren fulgte, og jentene lo, før han endelig fikk hodet ut. Gutten var sliten, men fri.
Gutten i denne historien har valgt å være anonym...

Juleposten!

Nå er det nesten jul! Jeg er nesten ferdig med årets gaver, mangler f.eks. til et stykk sølvrev. De siste dagene har det vært skikkelig julestemning for min del. Onsdag gikk jeg på skøyter for første gang i vinter. Til min store glede klarte jeg både å holde meg på bena og å gjøre noen triks (skøte på én fot og ta en slags piruett!!). Samme kveld var det styreavslutning. God mat, pakker og mimelek. En meget hyggelig kveld!
Jeg hadde knapt rukket å lukke døra etter styret før et nytt besøk ringte på døra, dagen etter. Ikke mindre enn 17 venner tok turen til mitt lille "juleverksted".
Grøt sto på menyen, og mandelen endte opp hos Eirin og Anders.





Det var høy kvalitet
på dorullnissene, men Lasse stakk av med prisen for den beste. Baking ble det også, og kakemenner i alle former tok turen fra kjevla til stekeovnen. Pakker ble det også. Mange veldig, veldig fine gaver...



Er det forresten noen som har glemt en Gimletroll overtrekksbukse hos meg den dagen??

Fredagen startet i grunn på isen i strålende sol. Frokosten besto av pølser som vi grillet på et fantastisk bål. Hvem trenger vel papir og opptenningsved når det er Vilde og Øyvind som fyrer?? Lasse spikket noen fantastiske pølsepinner og Audun hadde med seg sin ATL ball (Autoriserte Trafikkskolers Landsforening). Vi lærte dessuten hvordan man kan se når sola går ned. Det hadde nemlig Lasse lært på "Myth busters".

God jul alle sammen. God ferie, og godt nytt år!!

Da var internett på plass, og jeg føler meg forpliktet til å oppdatere. Siden jeg egentlig ikke har så mye å si blir det en bildepost! Nå er det bare 9 dager til jul, og bare tre dager igjen på skolen!

Øyvind og Hilde på juleavslutning i Menighetshuset.

Øyvind og Lasse på Skogtun 2005
Og Kjetil...

Karoline og Ingvill. Karoline har ikledd seg horn for anledningen.

Anders støvsuger?

Espen spiller volleyball...

...og det gjør Lasse også (tror jeg).

Hallo!

For de som enda har troen på meg og faktisk besøker min blogg; her kommer det faktisk en oppdatering. Jeg har i kveldens mørke sneket meg inn på kontoret til en viss sølvrev, og nå er det på tide å blogge litt!!

At jeg ikke har blogget på en stund har selvfølgelig en naturlig forklaring: Lat som jeg er syntes jeg det var litt langt å gå fra Lund til Katta (Katta ikke KKG) hver morgen. Til alt hell var det et ledig hus rett ved skolen. Hvor da tenker du kanskje?? Jo, ved siden av det hvite huset som ringer i klokkene hver søndag, omringet av kirkegård, midt i en alt for stor hage - der ligger det et hus alle har sett, men ingen har lagt merke til. Slu som jeg er lurte jeg hele min godtroende familie til å flytte dit. Nå kan jeg sove lenger, og tusle hen omtrent i det skoleklokka ringer.

Dessverre har ikke internett vært førsteprioritet i flyttekaoset, og blogginga har det gått litt treigt med kan man si...

Det er nå gått en hel måned siden vi flyttet. Jeg skal ikke kjede dere med alt jeg har gjort siden da. Kort oppsummert har jeg siden flyttingen: Pakket ut, hatt mitt første motorstopp (tom for bensin midt på Vollevannsletta), pakket ut, vært på skogtun og fått et nytt forhold til baconost, pakket ut, vært i Homborsund å drukket festbrus (med festsmak) og pakket ut. Noe viktig jeg har glemt??

Nå gleder jeg meg til å feire jul i mitt nye hus. Jeg ser for meg at julen i et gammelt, stort hus kan bli ganske koselig. I dag har jeg lært at en del barn i Kristiansand tror nissen bor i en tønne på toppen av Duekniben, mens amerikanske barn synes Britney Spears og Paris Hilton er de som minst fortjener å få julegaver. Lurer på innbyggerne i et par uheldige nordlandskommuner er enige i at akkurat de står nederst på julenissens liste...

Siden jeg ikke kan sitte på et fremmed kontor hele kvelden ble det bare en liten oppdatering denne gang. Men ryktene sier at internett straks kommer til kirkegården, så da skal jeg for alvor ta opp bloggingen igjen! Men en liten oppdatering er bedre enn ingen oppdatering, og to reperatører er bedre enn ingen reperatør!

And the winner is...

Dommen har falt, foket har talt,

Martin er og bli PUS!!

Grrrratulerer!!

Pus

Vår gjeng har blitt veldig opptatt av katter. Nå er det på tide å kåre den beste kattepusen!
Her er kadidatene:

Martin: Nå også kjent som "Pus". Dette bildet sier mer enn tusen ord. Bildet er tatt under årets vandretur.


Grrrr...

Lasse: Her som "Kattekongen". Legg merke til øynene, dette er et ekte katteblikk. Bildet er fra nyttårsturen til Bortelid. Kattekongen viser seg bare ved spesielle anledninger, og at det i det hele tatt finnes et bilde av det er utrolig!

Øyvind: Her ser du Øyvinds berømte tigerblikk (kattefamilien). Dette er et meget avansert blikk som krever mange års trening for å mestre. Her ser du Øyvind i en av hans yndlingsaktiviteter nemlig dans. Hans tolkning av "You raise me up" var et av høydepunktete på Skogtun.

Vilde: Selv jeg har prøvd meg på "katte-looken", men med eh... vel mindre vellykket resultat. Dette bildet er fra styreturen til Homborsund tidligere i høst.

Hjalmar: Selv en ekte katt har vanskeligheter med å måle seg med disse sterke kandidatene.

Espen: Ikke så lett å tolke dette bildet, er det muligens en pus han prøver på? Fra vandreturen, fotograf er Øyvind. Vi kan avsløre at det i koppen skjuler seg kyllingsuppe, og vi vet alle at katter er glad i kylling.

VANDRETUR!!

Det er nå tredje året på rad jeg helt frivillig legger ut på en tredagers fjelltur i ferien! Denne gang hadde jeg lurt med meg Audun, Espen, Hilde, Lasse, Martin og Øyvind (tok navnene i alfabetisk rekkefølge så ingen skulle bli lei seg!), eller var det kanskje de som hadde lurt meg med?

Turen startet som den måtte: Audun var for sein! Dette er ingen overraskelse for dem som kjenner Audun. Heldigvis er vi gode til å mase, og vips var vi på vei mot Berdalsbru. På veien stoppet vi på Evje for innkjøp av diverse saker vi hadde glemt, før turen utviklet seg til en heftig biljakt. Hvem skulle trodd det fantes så mange krefter i Martins gamle og meget sinte bil?

Da selve vandringen endelig satte i gang tok det ca. tre minutter før en natulig tetgruppe hadde stukket fra de andre. Øyvind, Hilde og meg selv måtte vente 10-15 min ved elva (man kan nemlig ikke vente hvor som helst!) før de andre endelig tok oss igjen. På turen plukket vi alle viktige klatrepoeng, men etappeseieren gikk til Terkel og familien fra Grimstad, som allerede var på plass da vi kom.

Selv om "Grimstad-gjengen", som de selv kalte seg, kom først hadde de ikke varmet opp mer enn sin egen hytte, og ikke hadde de laget mat til oss. Noe snodig synes vi, men heldigvis var superkokkene Hilde og Vilde med på tur. På null komma niks sto deilig lapskaus på bordet! Tradisjonen tro ble det spilt om oppvasken, og Lasse og Audun tapte (men tørket du egentlig opp, Audun?). De slapp uansett å vaske opp alt bestikket da "Spikke-stipp" (Audun, Lasse og Martin) spikket sitt eget.

Neste dag våknet vi til strålende sol. Turen til Tjørnbråtbu ble bokstavelig talt en lek, byleken holdt nemlig på i et par timer (bortsett fra da det var Martin sin tur, da var det full stopp!) Vi prøvde oss også på noen pannekaker, men det gikk ikke uventet i dass, da vi brukte vaffelrøre i stedet for pannekakerøre (selvfølgelig Auduns ide!). Omsider kom vi frem, og igjen disket jentene opp med middag, på menyen sto deilig pasta! Denne gang var det Martins tur til å tape oppvasken.
Før natten falt på og syv trette fjellvandrere falt til ro rakk vi å spille kort med Terkel, broren og Tord fra Stord (som ikke er fra Stord i det hele tatt, men fra Fevik) og re opp til alle sammen i stua. Guttene på gulvet og jentene i køyeseng.

Tredje og siste dag fikk vi alle en dramatisk oppvåkning da Terken hadde mistet både bukser og karameller. Men da det hele var over var alle glade, for også denne dagen var det nydelig vær! De glade vandrerne kom seg sakte men sikkert opp og av gårde, og historien til Lasse om elgen Bjørn fikk endelig en spennende avsluttning. Et suppestopp ble det også, og med et stort utvalg av supper fikk alle noe som falt i smak (noen hadde vært veldig flinke til å handle). Også denne gang så man bare støvskyen etter tetgruppen Vilde, Øyvind og Hilde. Lite ante de da at de skulle komme fram hele TO TIMER før Martin, Espen, Audun og Lasse, som av en eller annen merkelig grunn fant ut at stien var teit, og elva heller burde vise vei. Heldigvis hadde vi allerede bedt oss selv på vafler hos Nicolai Stray på hytta, eneste problemet var at guttene hadde vaffelrøra... Men Nicolai var veldig snill, selv om vi ikke hadde med oss mat (han hadde jo fått rosiner allerede), og gjorde ventingen mye mindre kjedelig.

Omsider var alle samlet og vi var alle enige om at det hadde vært en fantastisk tur, selv uten steilende elger!!

TAKK FOR TUREN, KLAR FOR EN NY NESTE ÅR??